Er du ny på siden? Lag deg en bruker her for å lese i forumet. Les mer om forumet her.


Donaldforum gratulerer med kvenfolkets dag!

Post by Donaldforum on Mar 16, 2021 18:41:32 GMT 1

Donaldforum Avatar
Donaldforum
Redaksjonen
Forumadministrasjonen

Medlem siden July 2020
14 poster
2 likerklikk

Mar 16, 2021 18:41:32 GMT 1        på skrivebordsversjon       
Donaldforum.no gratulerer kvenene med kvenfolkets dag idag 16. mars 2021!

***


Ottar fortalte sin herre, kong Alfred, at han bodde lengst nord av alle nordmenn. Han sa at han bodde nord i landet, ved Vesterhavet. Men han fortalte også at landet strakte seg meget langt nordover derfra, men det er helt ubebygd unntatt at på noen få steder her og der slår samer leir, for å gå på jakt om vinteren, og for å drive fiske ved havet om sommeren.

Han fortalte at han ved en anledning ønsket å undersøke hvor langt landet strakte seg rett mot nord, eller om det bodde noe menneske nordenfor den øde strekning. Så fór han rett nordover langs kysten. [...]

Langs den sydlige delen av landet på den andre siden av fjellet, er Svealand, helt til den nordlige del av landet; og langs den nordlige del av landet, kvenenes land. Kvenene drar stundom på herjetokter mot nordmennene over fjellet, og nordmennene stundom mot dem. Og det finnes meget store innsjøer overalt i fjellområdene, og kvenene bærer sine båter over land til disse innsjøene og derfra herjer de hos nordmennene. De har meget små og meget lette båter.

- OTTARS BERETNING TIL KONG ALFRED AV WESSEX

Fra norgeshistorie.no



Hvem er kvenene?
Kvenene er en av 6 minioriteter i Norge, som ble anerkjent som nasjonal minioritet i 1998. Det er en folkegruppe som har levd på Nordkalotten i uminnelige tider, og som begynte å utvandre til det som idag er Norge på 1500-, 1600- og 1800-tallet. Idag bor kvenene hovedsaklig i Nord-Norge, men folkegruppen er beslektet med blant annet tornedalingene i Sverige, karelerne i Russland og også finlenderne. Det kvenske språket ble anerkjent som et minioritetsspråk i 2005.


Kvenmonumentet.
Bakgrunn og næring
Kvenene sies å ha drevet med sesongvandring på Nordkalotten i uminnelige tider. Fra 1500-tallet begynte det imidlertid å bli uår, krig og dårligere tider for avlingen, samtidig som det var gode fiskeår lenger nord. Det medførte at mange kvener utvandret til områder som idag omfattes av Norge.

Finnmark hadde voksende gruveindustri og gode muligheter for fiske. Flere kvener ble vervet ved gruveanleggene i nord. Kvenene ble ansett som flittige og bygget i stor grad opp og utviklet Nord-Norge som landsdel. Det er anerkjent at Nord-Norge ikke ville ha vært det samme idag om det ikke hadde vært for kvenene. Utover dette drev kvenene også med jordbruk, jakt og fiske, og de ble blant de første til å drive vanlig jordbruk i Finnmark. Enkelte kvener drev også med tjærebrenning.

Fornorskningen
Dessverre rammet fornorskningen kvenene, på linje med samene, sigøynerne, taterne, jødene og skogfinnene. Det var en stor katastrofe for nordnorske minioriteter, og også for den kvense kulturen og det kvenske språket. Man ønsket at folk skulle bli "gode norske borgere" som snakket norsk. Derfor ble samiske og kvenske språk forbudt å snakke i skolen. Folk fikk ikke lov å eie fiskebåter eller fast eiendom om de ikke var norske eller hadde norske navn. Først på 70-, 80- og 90-tallet skjedde det en oppmykning i denne politikken. Norske myndigheter har idag beklaget det som skjedde.

Hva antas å være kvenenes opprinnelse?
De første nedtegnelsene vi har om kvenene er nettopp Ottars beretning fra år 890 e.Kr. Ottar beskriver at "langs den sydlige delen av landet på den andre siden av fjellet, er Svealand, helt til den nordlige del av landet; og langs den nordlige del av landet, kvenenes land". Av noen antas dette å være den første nedtegnelsen om kvenene.

Kvenene er også nevnt i Orknøyingenes saga (især kap. 1-3, s. 177 flg.), Egils saga (som beskriver geografien og naturen) og i Flateybok. Ifølge disse sagaene var faktisk de første norske kongene kvener, og det skal ha vært disse som Harald Hårfarge senere samlet til ett, felles rike.

Kvenland, som sies å ha eksistert i denne perioden, befant seg i området rundt Bottenviken og hadde sentrum i Tornedalen. Orknøyingenes saga og Snorre fra 1200-tallet beskriver en kvenkonge ved navn Gor, som idag angivelig skal være begravd like utenfor Molde på øya Gossen (Aukra kommune) i det som er kjent som "Gorhaugen". I Orknøyingenes saga, kap. 1-3 får vi også høre hvordan kvenkongen Fornjot og hans barn "oppdager" Norge.

Kvenene idag
Kvensk språk er idag utryddingstruet. Få personer snakker språket, men det jobbes med en revitalisering. Idag finnes det flere kvenske institusjoner som jobber for å bevare og sikre den kvenske kulturen og det kvenske språket.

Blant de viktigste institusjonene kan nevnes Halti Kvenkultursenter og Kvensk institutt. Og flere ildsjeler jobber fortsatt for økt synlighet og revitalisering kvensk språk og kultur. Idag finnes det flere bøker og også musikk som er utgitt på kvensk eller av kvenske forfattere.


Uoffisiell nasjonalsang:

<ref>{{Referanse Dofo|Post = 252648|Tittel = Donaldforum gratulerer med kvenfolkets dag!|Utgiver = Donaldforum|Utgitt = {{Dato|DD|MM|YYYY}} |Besøkt = {{Dato|{{subst:CURRENTDAY2}}|{{subst:CURRENTMONTH}}|{{subst:CURRENTYEAR}}}}}}</ref>